For å følge opp invitasjonen om felles innsats for raskt å få på plass en rusakutt i Bergen, sendte jeg fredag ut dette brevet, der jeg f
oreslår følgende hovedstrategi:
- Et felles brev fra bystyrepartiene i Bergen til statsråd Bjarne Håkon Hanssen med sikte på å få de nødvendige statlige midler stilt til disposisjon utenom vanlige budsjettprosedyrer, slik det ble gjort for Oslos del
- En mulig kommunal satsing drøftes som en alternativ løsningsmulighet, dersom presset overfor staten ikke skulle føre fram.
Som det går fram av BAs oppslag er flere av bystyrepolitikerne positive til å få gjort noe snarest i forhold til dette. Men som svar på mitt brev har jeg også fått en nølende skepsis fra KrF-politiker Fillip Rygg, som tidligere har uttalt at han “vil jobbe for bedre rusomsorg i Hordaland“. Dette var hans svar på mitt oppfølgingsbrev:
Synes det er veldig bra at så mange engasjerer seg i denne saken. KrF ivrer også for å få på plass et mottakssenter der de rusavhengige kan få akutt hjelp og bli videre sendt til behandling. Saken er samtidig langt mer kompleks enn det som fremkommer i media. Anbudsregler, frivillige vs offentlig, lokalisering og avrusning vs legevaktfunsjon for å nevne noe.
Jeg synes det hele nå tar en rar vending. Vi har parlamentarisme i byen og vi har formelle systemer, hvor saker løftes opp via bystyre med mer. Når vi i tillegg vet at ansvarlig byråd har kontakt opp mot statsråden blir dette rotete, selv om initiativet er positivt.
Etter mitt skjønn bør byrådet fremme sak om dette, og gjerne i dialog med helsekomiteen. Før vi i det hele tatt ber om noe, må vi vite hva vi ber om.
Jeg har svart følgende:
Mitt poeng er at forholdene ligger til rette for rask handling og raske resultater. Ikke noe ville glede meg mer enn at byråden nå tar et raskt initiativ for å gå i ledelsen av en prosess som kan gi slike raske resultater. Det sier seg selv at det er vesentlig større sannsynlighet for å få gjennomslag hos helseministeren før valget enn etter valget.
Kombinasjonen av et ekstremt problem der unge mennesker blir ødelagt og dør hver eneste måned, og tomme lokaler med en ferdig fullt utrustet avdeling i et av landets ledende kompetansesentre på akkurat dette, framstår som ganske grotesk. Noen ville være fristet til å bruke betegnelsen “molbo”.
Muligheten må gripes når den er der. En løsning som går i de vanlige kanaler, med konkurranse om Helse Vests og Helse Bergens midler (som er for knappe for dem), og med vanlig budsjettprosess i Bergen kommune, vil i beste fall kunne føre til at vi begynner å få til de første elementene et stykke ut i 2010. På dette punktet er jeg helt enig med byråden, som antydet noe slikt.
Dette er en så dramatisk utfordring at den tilsier at vi hever oss over de vanlige, opptrukne prosedyrer. Derfor håper jeg mitt initiativ blir oppfattet slik. Som sagt: Ikke noe ville glede meg mer enn at byråden griper initiativet ut av mine hender med sikte på å få til et slikt trykk som jeg skisserer (gjerne enda større) for å oppnå en løsning fra Helse- og omsorgsdepartementet før valget. Et brev fra byråden til statsråd Hanssen med gode argumenter vil ikke gi slike resultater. Vi vet alle at her er det ikke argumentene det skorter på, her er det nødvendig med et kraftfullt, offentlig politisk press.
